Olje- og energiminiser Ola Borten Moe er siste statsråd med ansvar for «månelandingen». Foto. Berit Roald, NTB scanpix.
Norge har tapt milliardbeløp på dårlig styring og kostnadskontroll på «månelandingen» på Mongstad. Regjeringen kan ikke si at de ikke ble advart.
Arbeidet med CO2-håndtering på Kårstø og Mongstad er et eksempel på hvor galt det kan gå når politiske drømmer kommer i veien for fornuft.
For å løse et politisk problem (gasskraftverk), ble man enige om å pøse milliarder av kroner inn i et umulig prosjekt (ingen CO2-utslipp innen syv år).
Uten løfte om utslippsfritt gasskraftverk ville SV neppe blitt med i en rødgrønn regjering.
Les den fulle historien her: Stoltenbergs miljøbløff
I tillegg inngikk man en håpløs avtale hvor Statoil fikk styringen, mens staten tok regningen.
- Høye kostnader kan innebære en risiko for at nytteverdien ikke vil stå i forhold til den økonomiske innsatsen, sier riksrevisor Jørgen Kosmo.
Det betyr i klartekst at Jens Stoltenbergs «månelanding» kan bli milliarder av kroner rett ut av vinduet.
I nyttårstalen 1. januar 2007 lanserte Stoltenberg det storslåtte prosjektet:
«Vår visjon er at vi innen 7 år skal få plass den teknologien som gjør det mulig å rense utslipp av klimagasser. Det blir et viktig gjennombrudd for å få ned utslippene i Norge. Når vi lykkes, vil verden følge etter. Dette er et stort prosjekt for landet. Det er vår månelanding», sa Stoltenberg.
(Kommer et cirka fem og et halvt minutt. Kilde: YouTube).
Foreløpig er den varslede månelandingen helt i det blå, og regningen har steget fra 4,2 milliarder til 7,3 milliarder til nå.
Riksrevisjonens rapport har vært ferdig en stund, men uten å bli offentliggjort før i går.
Riksrevisor Kosmo, som var tidligere Arbeiderparti-statsråd, valgte å legge den knusende rapporten i skuffen til etter stortingsvalget, ifølge Finansavisen.
Det er synd, for Mongstad-fiaskoen burde absolutt vært en sak i valgkampen.
Den føyer seg inn i samme bildet som Gjørv-kommisjonens påpekning av mangel på styring i det offentlige.
Fra 2007 til 2012 har staten brukt 7,4 milliarder kroner til CO2-håndteringsprosjektet på Kårstå og Mongstad.
Kostnadene har galoppert siden Stortinget opprinnelig sa ja til prosjektet.
I 2008 forberedte regjeringen Stortinget på at at regningen ville bli på 4,2 milliarder kroner.
På samme tid hadde olje- og energiministeren et internt investeringsbudsjett på 5,9 milliarder.
Regjeringen visste altså at regningen kunne bli mye høyere enn hva de fortalte Stortinget.
Samtidig kan Statoil skrive regning med gaffel fordi det er staten som tar regningen.
- Statoil er gitt for få insentiver til en effektiv gjennomføring av fullskala-prosjektet. Det er nødvendig at departementet vurderer tiltak for å utøve bedre kostnadsstyring og medvirke til effektiv framdrift, sier Kosmo.
Les også: Kostnadsstyring av CO2-håndtering må forbedres
Kort sagt ble «månelandingen» vedtak i en politisk drøm om CO2-fritt gasskraftverk.
Prosjektet har blitt svært vanskelig fordi fangstanlegget skal ligge rett ved et raffineri og et varmekraftverk.
Og ennå har man ikke på plass noe avtale om hva man skal gjøre med CO2en som blir fanget.
- Etter Riksrevisjonens vurdering er det en risiko for at det ikke vil foreligge en løsning for transport og lagring ved oppstart av fullskalaanlegget slik Stortinget har forutsatt, heter det i rapporten.
Les også: Riksrevisjonens undersøkelse av statens arbeid med CO2-håndtering
Den feilslåtte månelandingen er uten tvil regjeringen Jens Stoltenberg sitt ansvar, men den er uansett på vei ut.
Statsrådene som har hatt hovedansvaret er alle fra Senterpartiet: Odd Roger Enoksen (2005-2007), Åslaug Haga (2007-2008), Terje Riis-Johansen (2008-2011) og altså Ola Borten Moe, som nå går av med regjeringen.
Ingen av dem er sentrale politikere lenger.
Det skal de være glade for.