Tre statsråder raser mot DNB, men det var staten selv som tappet banken for milliardbeløp og tvinger den til å heve rentene.
Den sittende regjeringen vil ikke ha ansvaret for at så godt som samtlige norske banker har satt opp boliglånsrentene med 0,3 prosentpoeng.
- Statsmininster Jens Stoltenberg og finansminister Sigbjørn Johnsen kan ikke forstå at bankene setter opp rentene før de har fått nye krav til sikkerhet.
- Likestillingsmininster Inga Marte Thorkildsen (SV) vil at kundene skal protestere ved å bytte bank.
- Arbeiderpartiets finanspolitisk talsmann, Torgeir Michaelsen, er fortørnet over bankenes frekkhet.
Alle fire må ha glemt hva som skjedde den 25. april i fjor - under generalforsamlingen til DNB.
Et lite tips kan være å ringe næringsminister Trond Giske og spørre.
For enten så vet ikke statsmininster Jens Stoltenberg og de to statsrådene hva de snakker om - eller så snakker de mot bedre vitende.
Det er nemlig ikke sant at ikke DNB har fått klar beskjed om å øke egenkapitalen sin.
Nettavisen har fått tilgang til et brev banken fikk fra Finanstilsynet i fjor høst, og der står det ordrett:
«Finanstilsynet legger til grunn at DNB-konsernet pr. 31.12.2012 oppnår en ren kjernekapitaldekning på minimum 10,0 prosent og er posisjonert for å styrke kapitalen ytterligere i 2013. Etter Finanstilsynets vurdering er det nødvendig med en vesentlig styrking av kapitalen videre fremover. Finanstilsynet anser det som viktig at DNB viser at dette har svært høy prioritet.»
Finanstilsynet er finansminister Sigbjørn Johnsens ansvar, og hans tilsyn har altså gitt DNB beskjed om «en vesentlig styrking av kapitalen videre fremover» og at «dette har svært høy prioritet».
Det finnes bare to måter å styrke kapitalen på: Skaff deg større overskudd eller få ny egenkapital fra eierne.
Så da kan det være relevant å se hva næringsminister Trond Giske har gjort - hans departement er DNBs største eier.
Og da må vi tilbake til DNBs lokaler i Kirkegaten 21 den 25. april i fjor, da det var generalforsamling.
Forslag nummer seks på dagsorden var å betale 2,00 kroner i utbytte per aksje - eller rundt 1,1 milliarder kroner rett til Næringsdepartementet.
Kopien av protokollen viser at Nærings- og handelsdepartementet møtte med Knut J. Utvik, som stemte for 554 millioner aksjer - og hadde rent flertall alene på generalforsamlingen.
Utvik er avdelingsdirektør i Eierskapsavdelingen, som forvalter statens aksjeposter.
Den andre store aksjonæren, Folketrygdfondet, ligger under finansmininsteren og satt med ytterligere 89 millioner aksjer.
Hva tror dere staten og Folketrygdfondet stemte?
- Valgte de å la milliardene ligge igjen i DNB, slik at banken kunne bygge opp egenkapital?
- Eller stemte de for å ta ut totalt 1,3 milliarder til Folketrygdfondet og Næringsdepartementet?
Her ser du svaret:
Det var 99,85 prosent flertall for å betale ut utbyttet, som over natten tappet DNB for rundt 3,3 milliarder kroner i egenkapital!
Det var den gang, men det byr seg snart en ny mulighet for regjeringen til å styrke DNBs egenkapital.
Årets generalforsamling skal holdes 30. april i DNB-huset i Bjørvika, og i år blir forslaget 2,10 kroner per aksje i utbytte.
Igjen vil det være næringsminister Trond Giske som bestemmer: Enten si ja til å tappe DNB for 3,4 milliarder kroner i egenkapital, eller la pengene stå i banken for å bidra til «en vesentlig styrking av kapitalen videre fremover», slik Finanstilsynet ønsker, og dermed dempe presset om å sette opp boliglånsrentene.
For det kan vel ikke være slik at klagesangen om høyere renter bare er valgkamp?